" Munch skrev selv flere tekster om Skrik, blant annet ”Jeg følte det gikk et stort uendelig skrik gjennom naturen”. I dag, over 100 år senere, er det et annet ”skrik” vi hører fra naturen; tørke, flom, ekstremvær, smeltende isbreer og  utryddelse av arter er bare noen av utfordringene verden står ovenfor.

Prosjektet er positivt vinklet – det vifter ikke med pekefingeren, men skal vise at alle kan gjøre noe: ved å resirkulere, ved å forbruke mindre og smartere, og ved å lage skrik-formasjoner for å skape oppmerksomhet og bevissthet.

Skriket fra naturen er initiert av billedkunstner Lise Wulff, og utviklet i samarbeid med Bellona og Pure CSR. Prosjektet er innlemmet i det offisielle programmet til Munch150; feiringen av Edvard Munchs 150-årsdag. UNEP er en samarbeidspartner. PanStudios er prosjektets digitale mediapartner. Prosjektet har flere samarbeidspartnere i forhold til skolen: Salaby, Pangeas miljøfond og Den Naturlige Skolesekken og har fått viktig støtte fra Sparebankstiftelsen DNB, Utenriksdepartementet, Miljøverndepartementet og Oslo Kommune Kulturetaten. "

Av alle innsendte bidrag vert det i løpat av mai kåra tre vinnarar.

Hvorfor valgte dere dette materialet? Her i kommunen er det innsamling og sortering av hermetikkboksar. Men mange born veit ikkje kva som skjer vidare med desse. Her blir dei meir bevisste på kva det er vi menneske kastar av søppel, og dei blir meir bevisste på gjenbruk og kva andre ting hermetikkboksar kan brukast til.

Hva gjorde dere med Skriket etterpå? Vi laga lykter. Vi malte boksane og laga hol med mønster.

Hva har dere lært? Vi har snakka om og kika på kva mengder søppel vi mennesker hiv frå oss. Vi har diskutert tema gjenbruk og resirkulering. Vi fann ut at hermetikk kan brukast til mykje rart. Men vi har lyst til å lage lykter og musikkinstrument av dei.